Kolikk-Forstoppelse

25.09.2012
Artikkelbilde
Illustrasjonsbilde

Nyttige fakta og tips til alle hesteiere nå som beitesesongen er i gang.

Tynntarmen til hesten er 19-30 m lang, tykktarmen er 6-9 m lang. Tykktarmen til hesten består av blindtarmen som kan romme opp til 68 l, kolon som rommer 55-130l og rektum. På grunn av dette lange og komplekst sammensatte tarmsystemet har hester lett for å utvikle mage og tarmlidelser. I tillegg til dette avviker hesteholdet mer eller mindre fra hvordan hestene lever i det fri. Også dette er med på å øke risikoen for kolikk.

Kolikk er bare et samlebegrep for symptomer hesten viser når den har smerter i bukhulen. Ordet kolikk sier ingen ting om hvilken lidelse som utløser smertene. Kolikksmerter kan utløses av alt fra nyreproblemer til diaré. Forstoppelse er en av de hyppigste årsakene til kolikksmerter, spesielt på høsten og vinteren.

Hesten kan utvikle forstoppelse på flere forskjellige steder i tarmen. I tykktarmen finner man overveiende forstoppelse i tre områder. Hyppigst er forstoppelse i en del av tykktarmen som er formet som en u-sving. Men man finner også forstoppelse i blindtarmen og i den siste delen av det som blir kalt kolon. Sistnevnte utløser ofte heftige kolikksymptomer.

Selve forstoppelsen består stort sett av næring som hesten har tatt til seg, men kan også være sand, innvollsorm, kunststoff eller andre substanser om hesten ikke kan fordøye. Forstoppelsen blir liggende som en propp i tarmen til hesten. Jo lengre forstoppelsen blir liggende på samme sted, jo mer tørker den inn og irriterer tarmveggen. I tillegg til dette hoper det seg opp tarminnhold og gass før forstoppelsen. Gass og tarminnhold som ikke kan passere fører til at selve tarmen utvides.  I tillegg til dette skaper tyngden et drag i opphenget til tarmen. Dette fører til spenninger og smerter i bukhulen og dermed til kolikk. Noen ganger kan det komme til vridning av tarmavsnitt på grunn av opphopning av gass og næring før forstoppelsen.

En forstoppelse blir behandlet av veterinæren gjennom at hesten får smertestillende og krampedempende medisiner. Dette får hesten til å føle seg bedre, samtidig som tarmen slapper mer av rundt forstoppelsen. Hesten får i tillegg til dette vann og parafinolje over en sonde gjennom nesen direkte i magesekken. Dette kan myke opp forstoppelsen (proppen) og det smører tarmveggen slik at forstoppelsen blir transportert videre og ut av hesten. Noen veterinærer velger å sette hesten på drypp. I alvorlige tilfeller, hvor hesten viser sterke smerter, forstoppelsen ikke løser seg opp eller tarmveggen ikke får nok blodtilførsel, er man nødt til å operere hesten. Ved en operasjon blir den forstoppede tarmdelen tømt for innhold eller forstoppelsen blir myket opp gjennom tilførsel av væske. En slik operasjon innebærer en stor risiko for hesten og er alltid siste utvei.

Det er mange mulige årsaker til at en hest utvikler forstoppelse. Hesten kan ha fått i seg for lite væske. Årsaken til dette kan være at vannkaret er ødelagt eller forurenset, at vannet er frosset, eller så kaldt at hesten ikke vil drikke det.

Hester kan også trenes så hardt at de ikke greier å kompensere for væsketapet gjennom å drikke. Stress kan også føre til forstoppelse. Noen hester har dårlig tannhelse og greier ikke å tygge maten godt nok, andre hester har innvollsparasitter. Lite mosjon og for mye fôr er en hyppig årsak. Det er som oftest mange faktorer som spiller inn, og man finner sjelden den eller de eksakte grunnene til at hesten fikk forstoppelse.

For å forebygge forstoppelse skal man passe på at hesten har fri tilgang på passelig temperert vann til en hver tid. Man bør sjekke at drikkekarene gir tilstrekkelig med vann og at disse rene. Hesten bør mosjoneres jevnlig. Hvis hesten skal ha fri, er skadet eller av andre grunner må stå i ro over lengre tid, bør man kutte ned på rasjonen, og eventuelt gi hesten oppbløtt kraftfôr med soyaolje i. Man bør ta avføringsprøver for å sjekke parasittstatusen på stallen. Avføringsprøver viser ikke alltid bendelormegg, man bør derfor gi alle hester en ormekur mot bendelorm på senhøsten. Hvis det er et bendelormproblem i området, er det mulig å ta blodprøver for å sjekke om hestene har bendelorm. Tennene bør sjekkes regelmessig i intervaller tilpasset den enkelte hests behov. Hvis hesten viser en tendens til å få forstoppelse, kan man gi oppbløtt kraftfôr med litt paraffinolje i. Jevn mosjon er ekstra viktig for slike hester.