Diagnose og behandling av spatt

02.11.2012
Artikkelbilde

I hestens hase finnes det to etasjer med svært stramme ledd, disse sitter nedenfor det store haseleddet. Leddspaltene i disse to leddene er svært trange og leddene beveger seg lite. Spatt er et samlebegrep for alle forandringer på knokler og ledd i og rundt disse stramme leddene.

Typiske symptomer på spatt er uvillighet til å bruke bakbeina, halthet eller stivhet som blir bedre etter at hesten er ridd varm og at hesten sliter tåen på skoene på bakbena. Noen hester utvikler forkalkninger som er følbare og synlige på innsiden og nedsiden av hasen.

Hester i alle aldersgrupper kan utvikle spatt. Det er vanskelig å finne en eksakt årsak til spatt. Feilstillinger av bakbena der hesten belaster innsiden av hasen mer kan være en utløsende faktor.  Noen mener at sykdommen kan komme gjennom ubalanse i mineralhusholdet i knoklene til hesten, det er omstridt om spatt er arvelig.  Man antar at spatt utvikler seg på grunna av mange mikroskader i leddet når dette blir belaster for hardt.

Diagnosen spatt kan stilles gjennom mønstring av hesten og bøyeprøver. Det er viktig å bedøve et eller begge av de stramme leddene. Dette vil si at man sprøyter lokalbedøvelse direkte inn i leddet, etter en hvis tid blir mønstringen og bøyeprøvene gjentatt. Hvis hesten er haltfri etter bedøvelsen er en leddbetennelse eller spatt sannsynligvis årsaken til haltheten.  Man bør i tillegg til bedøvelse av leddet ta røntgenbilder av hasen, slik at man ser om det dreier seg om en leddbetennelse eller spatt. Dessuten ser man også hvor langt prosessen har kommet og hvordan forandringer hesten har i leddet eller leddene.

Det er viktig å vite at spatt ikke forsvinner, men at det er mulig å gjøre hesten symptomfri dvs. haltfri. Innledningsvis blir leddet eller leddene behandlet med kortison, hesten får betennelsesdempende medisiner i fôret og blir mosjonert i skritt frem til haltheten forsvinner. Riktig skoning er viktig for å hjelpe hesten, her anbefales god overrulling og tårettning. Noen hester går bedre hvis skoen er noe bredere på utvendig side av hoven.

Hvis man ser tegn til forandring i knoklene under leddflatene kan noen hester profitere av Tildren. Dette er et stoff om hemmer celler som bryter ned knokkel,  og i tillegg til dette hemmer Tildren frisetting av stoffer som styrer aktiviteten til disse cellene.

Hvis hesten ikke svarer på terapi forsøker man å stive av leddet, det vil si at man ønsker at leddflatene vokser fast i hverandre. Dette fører til at glideleddene ikke beveger seg lengre og dermed ikke fører til smerte ved bevegelse. For at leddet skal vokse sammen må leddbrusken forsvinne, fordi denne hindrer leddet i å vokse sammen.  At leddet vokser sammen og stiver av skjer naturlig for noen hester som lider av spatt uten at man må gripe inn kirurgisk, men dette kan ta år. Hvis leddet ikke stives av eller denne prosessen tar for lang tid finnes det flere metoder for å hjelpe prosessen i gang.

Man kan borre bort deler av leddbrusken. De fleste hester har postoperative smerter etter dette inngrepet og rekonvalesens tiden er lang. Det er også mulig å ødelegge leddbrusken med alkohol, men dette er ikke å anbefale på hester der leddet kommuniserer med andre ledd i hasen, fordi man da også ødelegger brusken i de friske leddene. Et inngrep med godt resultat er å ødelegge leddbrusken med kirurgisk laser, hestene er mest smertefri etter operasjonen og kommer raskere tilbake i trening.  

Det finnes også metoder for å senke trykket i leddet, dette kan redusere symptomene i enkelte tilfeller. Det er også mulig å fjerne deler av nerver slik at hesten ikke merker at den har vondt. Begge disse inngrepene har svært variabelt resultat.

Mange hester lever godt med små og store spattforandringer, det er viktig å gi disse hestene jevn daglig mosjon og å tilpasse skoningen. Det kan også være nødvendig med smertestillende og betennelsesdempende terapi i perioder der hesten viser smertesymptomer. Noen hester blir halte når det er kaldt i været, eller de blir brukt lite.