Polynevropati / Silosjuken

16.07.2012
Artikkelbilde

Etter mange forespørsler om polynevropti/silosjuken har vi skrevet en artikkel om dette temaet. Vi håper den kan gi dere nyttig informasjon.

 

Silosjuken er en sykdom som angriper nervesystemet. Hester som får denne lidelsen blir svake i bakparten, snubler og koder over. Det vil si at de lander på, og ofte blir stående på fremsiden av koden. I mer alvorlige tilfeller blir hestene liggende, og kan ikke reise seg igjen. Sykdommen er så langt bare å finne i Norge, Sverige og Finland. Den ble diagnostisert første gang i 1995. Silosjuken er ikke smittsom og antallet tilfeller varierer fra år til år.

Man tror at sykdommen blir utløst av noe i fôret. Fellesnevneren for de feste tilfellene er at hestene har blitt fôret på rundball, men sykdommen har også oppstått hos hester som kun har vært fôret på høy. Det har blitt forsket mye på om det kan være giftstoffer fra forskjellige muggsopp som fører til symptomene, men man har enda ikke funnet noe bevis for dette.

Ved obduksjoner ser man mikroskopiske forandringer på nervene hos syke hester, men man kan per i dag ikke forklare hvordan disse har oppstått. Silosjuke er ikke det samme som botulisme. Botulisme får hestene gjennom at de spiser fôr som inneholder giftstoffer fra bakterien Clostridium botulinum. Denne bakterien finnes i tarmen på dyr og fugler. Hvis noen av disse blir pakket i rundballen kan dette føre til en oppblomstring av bakterien som da produserer giftstoffer. Botulisme fører først til hengende øyelokk, problemer med å svelge og skjelvinger i de store muskelgruppene. Hvis utviklingen forsetter blir hesten liggende fast og kan dø fordi muskulaturen hesten bruker til å puste med blir lammet.   

Det finnes ingen medisin som hjelper mot silosjuken. Behandling av hester med silosjuke består i å gi hesten ro, og på denne måten forsøke å stoppe utviklingen. Hesten bør få ro i fire til seks måneder. Hvis det er nødvendig bør man beskytte beina med bandasjer i denne perioden. Dersom hesten blir liggende fast er den videre behandlingen svært vanskelig, og prognosen for at hesten skal bli bedre er dårlig. Hester som ikke kan reise seg blir derfor ofte avlivet, men sykdommen i seg selv er ikke dødelig.

Hvis man har mistanke om at hesten har utviklet silosjuke, er det viktig at man stresser hesten minst mulig. Den skal ikke ris eller ikke transporteres. Dette fordi ridning og transport ofte fører til en raskere utvikling av symptomene. Man bør kontakte en veterinær. Han/hun kan stille diagnosen, men som sagt er det ikke noen effektiv behandling han/hun kan gi for å få hesten frisk. Man bør dessuten ta kontakt med Norges Veterinærhøyskole som har en forskningsgruppe på denne sykdommen.

Det viktigste forebyggende tiltaket mot silosjuke er å fôre grovfôr av god kvalitet. Hvis man fôrer rundball bør man passe på følgende: Man bør sikre rundballene mot ødeleggelse av plasten, før bruk bør man skjære helt i gjennom midten av ballen for å sjekke kvaliteten. Fôrer man utendørs bør man lage en egen fôringsplass med fôrhekk, og bare fôre den mengden hestene spiser opp daglig. Etter at rundballen er åpnet skal den ikke ligge mer enn en uke. Rundballen skal være opptint før den gis til hestene.

Er man usikker på kvaliteten, foreksempel ved mugg eller smørsyrelukt skal hele ballen kastes. Rundballen skal også kastes hvis det blir oppdager kadavre av smågnagere.