Ryggsmerter

10.12.2012
Artikkelbilde

Det er ofte svært vanskelig å diagnostisere ryggsmerter hos hest. Man er nødt til å utelukke andre ting som kan se ut som ryggsmerter eller som kan føre til ryggsmerter.  Dette kan være haltheter eller rene rideproblemer. Noen hester virker mer sensible for manipulasjon av ryggen enn andre, uten at de nødvendigvis har ryggsmerter. Dette er ofte tilfellet på hester som reagerer når salen blir lagt på eller viser symptomer i det rytteren setter seg i salen. Disse hestene kan ha hatt ryggsmerter på et tidligere tidspunkt, men trenger ikke nødvendigvis å ha ryggsmerter for øyeblikket.

Det finnes en rekke lidelser som kan føre til primære ryggsmerter, men ryggsmerter utvikler seg mest som følge av andre problemer, sekundære smerter. Svært ofte er hesten halt på et eller flere ben. Ved halthet kan hesten få ryggsmerter fordi bevegelsesmekanikken blir endret. Ryggsmerter kan også oppstå ved feil ridning og når salen ikke passer.

For å kunne diagnostisere ryggproblemer er det viktig med en svært grundig undersøkelse av en veterinær. Denne bør omfatte en undersøkelse av hesten i ro med manipulasjon av hals, rygg og bekken samt undersøkelse av ben og høver. I tillegg bør hesten undersøkes i bevegelse med og uten rytter, denne undersøkelsen bør også inkludere bøyeprøver av alle bena. Det kan også være nødvendig med en nevrologisk undersøkelse og en undersøkelse av munnhulen.

Ut fra hva man finner på disse undersøkelsene kan det være nødvendig med en eller flere videreførende undersøkelser som lokalbedøvelse av områder, røntgen, ultralyd, scintigrafi og/eller en standardisert belastningstest.

Det finnes en rekke lidelser i hestens virvelsøyle eller i strukturene i ryggen som kan føre til ryggsmerter.  Muskelavrivninger eller strekk i muskler forekommer ikke bare hos mennesker, men også hos hestene våre. Det samme gjelder for brudd i virvler eller i de små utspringene virvlene har.

Noen hester har medfødte misdannelser i virvelsøylen, for eksempel kan enkelte virvler være misformet eller to virvler kan vokse sammen.  Hestens normale ryggkurve kan også være forstyrret. Virvlene står normalt sett på en linje etter hverandre og har en lett kurve ned fra manken før den så går oppover etter salleiet for å møte bekkenet.  Forstyrrelser i denne kurven er for eksempel karperygg, der hestens korsrygg krummer seg oppover, eller salryggethet der hestens rygg er ekstremt svai i salleiet. I tillegg til dette kan hestens virvelsøyle være bøyd mot høyre eller venstre. Det finnes mange hester som har slike misdannelser uten at det gir problemer.

Den mest kjente rygglidelsen er «kissing spines». Ved «kissing spines» berører to torntapper hverandre, eller disse ligger helt over hverandre. Disse såkalte torntappene er lange knokkelutspring på toppen av virvlene. Man kan kjenne torntappene som små forhøyninger i hestens midtlinje. «Kissing spines» kan føre til at benvevet i torntappene blir betent, og dermed dannes forkalkninger der de to torntappene berører hverandre. Disse forandringene finner man oftest i overgangen mellom bryst og lendevirvelsøyle. «Kissing spines» kan, men må ikke, føre til smerte. Derfor er det viktig å finne ut om slike forandringer virkelig er årsaken til hestens problemer.

En annen lidelse som viser mange likhetstrekk med «kissing spines», er betennelse eller forkalkninger i fasettleddene i virvelsøylen. Dette er en lidelse som forekommer hyppigst hos voksne hester.  Hestene viser moderat smerte eller bare dårlig prestasjon. For å stille diagnosen bør leddet bedøves ut med lokalbedøvelse.

Hester kan ha betennelse i ligamenter eller ligament-utspring i ryggen. Slike betennelser kan være akutte eller kroniske. Disse betennelsene er relativt sjeldne, og er hyppigst hos veddeløpshester og spranghester. Lidelsen kan diagnostiseres ved hjelp av lokalbedøvelse av området, ultralyd og/eller scintigrafi.

Ulike muskelsykdommer, som i Norge går under samlebegrepet krysslammelse, fører til at muskelceller dør eller får nedsatt funksjon.  Equine Polysaccharide Storage Myopathy er et eksempel på en slik sykdom.  Slike sykdommer kan utvikle seg over lengre tid og symptomene kan komme gradvis. Disse muskelsykdommene gir smerter, nedsatt styrke og nedsatt bevegelighet i hestens muskulatur. For å kunne stille en diagnose må man ta ut en vevsprøve av bestemte muskler og/eller en standardisert belastnings-test.